Evaluering av Bravo-leken fra Vista Analyse

I 2019 gjennomførte Vista analyse en evaluering av Bravo-leken for Ferd Sosiale Entreprenører.

Fra rapporten:

Evalueringen viser at systematisk bruk av Bravo-leken i småbarnsavdelinger i barnehager bidrar til å stimulere barnas språkutvikling. Leken tar kun 15 minutter å gjennomføre og fortrenger dermed ikke lek og andre tradisjonelle aktiviteter som preger en småbarnsavdeling i en norsk barnehagehverdag. Barnekull, som har brukt Bravo-leken systematisk fra småbarnsalder, scorer høyt på begrepstester og språkforståelse i første klasse på skolen. Vår undersøkelse trekker også i retning av at det særlig er de barna som stiller med det svakeste utgangspunktet, som har størst utbytte av språkleken. Dette samsvarer med gjennomgått litteratur, som finner at barn som i utgangspunktet er i en risikosone for å falle bak i utdanningsløpet, har størst utbytte av ekstra språkstimuleringstiltak.

Vi konkluderer med at Bravo-leken er et kostnadseffektivt virkemiddel for å stimulere språkutviklingen til de minste barna. Innsatskostnadene er lave og realiserbare innenfor dagens rammebetingelser for barnehager, og vi finner at den samfunnsmessige avkastningen kan være på hele 6-13 kroner per investerte krone. Anslagene inkluderer kun gevinster som er forholdsvis enkle å verdsette, og vurderes derfor som konservative anslag på gevinsten av systematisk bruk av Bravo-leken.

Bravo-leken vurderes som et lite, praksisbasert tiltak som svarer på St.meld.nr 16 (2006-2007): «Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring», og en rekke andre politiske dokumenter som fremmer viktigheten av tidlig innsats i barnehager og skoler.

Les hele rapporten her

Debatt om erfaringsbasert kunnskap

På grunnlag av denne rapporten gikk styreleder i Ferd Sosiale Entreprenører, Johan Andresen, ut med en kronikk i Aftenposten og uttalte at det er Millioner å spare på språklek for barn.

Evalueringsrapporten ble møtt av kritikk for svakt forskningsbelegg fra forskere ved UiO og OsloMet. Heidi Aabrekk svarte på denne kritikken og problematiserte avvisende holdninger til dokumentasjon fra praksisfeltet og erfaringsbasert kunnskap. Til dette svarte forskerne at Utvikling bør skje i samspill mellom grundere, forskere og praksisfeltet, og satte dermed følgende punktum for debatten:

Vista rapporterer at flere personer fra praksisfeltet (barnehageansatte og grunnskolelærere) opplever at barns språkutvikling blir styrket ved bruk av Bravo, og at det er behov for mindre spesialpedagogisk hjelp i klassene som tar i mot Bravo-barn. Dette tyder på at det er noe ved Bravo som er positivt for barns språkutvikling, og vi er nysgjerrige på hva det er: Er det effekten av tidlig bruk av Bravo for barn mellom 1 og 3 som vi ser, eller er det effekten av at leken er brukt med barna også når de er fylt 4 eller 5? Er det barna med språkforstyrrelser som har særlig glede av opplegget, eller styrker det heller norskferdighetene til barna med typisk utvikling, enten de snakker norsk eller et annet språk hjemme? Er det de enkelte delene i Bravo-leken, for eksempel ordkortene, som styrker barnas språkferdigheter, eller er det det at ansatte i Bravo-barnehager blir mer opptatt av språkarbeid og arbeider med språk gjennom hele barnehagedagen? Er det rett og slett det at barna arbeider i mindre grupper som gjør hele forskjellen? Dette er spørsmål Vista-rapporten ikke gir svar på, og som det kreves mer evaluering og forskning for å finne ut av.